Info 

→ aur notes
→ 28 mai
2025



“ET SKADET SINN”


Et notat av Christian Søgaard


        Da jeg lagde The Internal Void of a Damaged Mind, visste jeg egentlig ikke helt hva jeg holdt på med – i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Jeg hadde ikke et klart mål om å lage noe “stort” eller “viktig.” Jeg hadde et behov. Og noen ganger er det nok. Dette ble mitt første grep som regissør og manusforfatter – ikke fordi jeg tenkte at “nå starter karrieren”, men fordi det føltes nødvendig.
        Jeg trengte å forstå noe i meg selv. Eller kanskje jeg bare trengte å få det ut av hodet og kroppen.
       Filmen ble til under en tid hvor jeg følte meg mer fjern enn tilstede. Jeg hadde gode dager, og så plutselig mørke som føltes som om de ikke skulle slippe taket. Og som mann, uten noen naturlige utløp for å snakke høyt om de følelsene – uten å alltid måtte “forklare” dem – så valgte jeg filmen som et medium.
       Det er ikke en historie i klassisk forstand. med en start smidt og slutt som gir deg avslutning. Den er en tilstand. Et innestengt sinn i et ukjent rom. En stemme som hvisker ting man ikke vil høre. En tvil som aldri slipper. Jeg skrev ikke filmen for å si noe “om menn og depresjon.” Jeg bare prøvde å være ærlig mot en følelse jeg ikke helt fikk grep om.


       Det var også viktig for meg å la filmen være stilisert og fragmentert – svart-hvitt og farger, rom og ikke-rom – fordi sånn føltes det å være inni det. Ting manglet logikk, men hadde struktur. Det var som å leve i kapitler man ikke selv hadde skrevet. Derfor kom også filmens fire deler: fornektelse, sinne, aksept, utholdenhet. Ikke som en løsning, men som en rytme. 



        Å lage denne filmen var også en test. Kunne jeg fortelle noe som betydde noe for meg, og samtidig stole på at noen andre ville kjenne seg igjen? Ikke i alt, men i noe?

       Jeg håper fortsatt det.

       Dette var første gang jeg tok på meg både regissør- og manusforfatterhatten på alvor. Det var ikke en stor produksjon. Ingen forventninger. Bare et lite team som trodde på det, og en idé som ikke ville slippe taket.
For meg handlet det ikke om å “lykkes” med filmen, men om å gjennomføre den. Å tørre å si: dette er meg – i et eller annet forvrengt, symbolsk, filmatisk verden.
         Jeg tror mange menn går rundt med en følelse av at man ikke får lov til å være svak, åpent. At det må pakkes inn i rasjonalitet eller prestasjon. Filmen min gjør ikke det. Den bare står der, naken og sår, og prøver å holde ut.
        Det er det jeg er mest stolt av.

-- Christian Søgaard, Regissør og manusforfatter